3 måneder – Break even?

Nå er det gått tre måneder siden transplantasjonen. Og jeg tror at jeg nå kan si at jeg er tilbake til start, dvs med samme energi og fysiske forutsetninger som da jeg reiste til Sverige. Siden jeg sammenligner dette med et prosjekt – i prosjektperioden går man på minussiden, så når man break even, og deretter kan man hente ut effekten av prosjektet. Så jeg er klar for gevisnt nå!

På dag 90 – forrige onsdag – gikk jeg i Taekwon-Do drakt for første gang. Fantastisk å være tilbake på trening, selv om jeg i praksis ikke gjorde noe annet enn å være med på oppstillingen, gjøre helt grunnleggende teknikker (for innvidde: Gå Chon Ji), og tøye litt. Bare godfølelse av å være tilbake!

 

Feiret 3 mnd dagen på lørdag med å få overraskelsespakke fra Sverige i posten. Oppgjør fra Stockholm Care (Karolinska sitt international office). Sluttoppgjøret kom på rett i underkant av 400′ NOK, dvs at vi får igjen 230′ kroner i forhold til hva vi forskuddsbetalte. Jeg har vært utrolig heldig som ikke fikk komplikasjoner, og samtidig er jeg veldig stolt over at jeg klarte å gjøre “mental yoga” den tøffeste uka. Jeg var livredd for å få lungebetennelse, og uten å ha noe som helst vitenskapelig belegg for det, så liker jeg å tenke på at de nattlige pusteøvelsene faktisk virket. Hva skal vi finne på med alle de pengene? Betale dem tilbake til banken som lånte dem til oss………

Dag 88: Oppover

Nå går det oppover på,alle måter. Tok MR av hodet for en uke siden – og det var absolutt ingen endring. Det er bra så langt, først vil vi unngå nye plakk, senere kan vi håpe på at noen forsvinner.

Og så har jeg vært på fest og gått i høye sko! Har ikke kunnet gå med dem siden oktober 🙂 Ok, jeg satt mest ved bordet, med det gikk greit å gå også!

20120820-224912.jpg

Dag 83: Mellom tre stoler

Etter en energisk uke i slutten av juli, har jeg nå hatt to tøffere uker. Det går særlig på generell energi, stabilitet og styrke i høyrebeinet, samt at jeg har mye muskelkramper/spastisitet når jeg reiser meg. I en ukes tid har jeg hatt ( avtagende) elektriske støt i høyre hånd. Alt dette er gamle symptomer, bare mye sterkere enn jeg har opplevd før. Jeg har brukt mye energi og mental jobbing for å faktisk tro på at dette er helt naturlig. Og tolke dette som konsekvens av cellegiften, og at kroppen derfor er mer sårbar for gamle MS-symptomer. Jeg blir rastløs og utålmodig, men det hjelper ikke.

Igår var jeg på MR. Resultatene herfra dekker jo hele perioden fra forrige norske MR i november, så det er den neste MR’en sammenlignet med denne som blir den spennende. Idag hadde jeg oppfølgingstime hos hematolog. Blodverdiene svinger, og var veldig bra 6. august, men ikke idag. Så da blir mitt spørsmål til legen: Er verdiene dårlige fordi jeg har følt meg dårlig, eller er jeg dårlig fordi blodverdiene er dårlige? Jeg får ikke svar. Det eneste som var klart, er at de gode verdiene for hvite blodlegemer forrige uke skyldes aktivisering etter forkjølelsen, og det viser at det nye immunsystemet har forstått hva det skal gjøre 🙂

Så essensen er: jeg faller mellom tre stoler. Jeg har en hematolog ( i Norge) som ikke kjenner til MS. Jeg skal til en ny nevrolog som jeg såvidt har truffet, og som ikke kjenner meg. Og jeg har en fastlege som backer meg, men som jeg forøvrig ikke aner i hvilken grad han vet noe om dette.

Så jeg gleder meg til telefonmøte med Dr. Hägglund om to uker 🙂

Uke 10: hælene blir høyere….

I går hadde jeg på meg kjole, og for første gang siden april gikk jeg med høye hæler. Det er en begynnelse 🙂 Men jeg merker jeg godt at jeg har vært litt vel aktiv noen dager, så idag må jeg ta det pent. Leser en bok om stretching, og blir inspirert til å kombinere yoga, stretching og meditasjon. Veldig behagelig. Ellers merker jeg gamle restsymptom når jeg blir sliten, og det er ubehagelig og skremmende. Kjenner på behovet for mer mental trening.

20120803-180815.jpg