9 mnd: Vårsol og optimisme – og NRK Puls 11. mars

Nå har jeg akkurat passert 9 mnd post-transplant. Jeg hadde så fin – om ujevn – opptur frem til november. Jobbingen i november gikk superbra. Så har det gått litt trått i nesten 3 mnd. Fremgangen har gått saktere, det har kjentes litt “ett skritt frem og to tilbake”. Mye av dette skyldes at jeg har hatt en kraftig forkjølelse hver måned i vinter. Det er liksom ikke grenser for hva dette nye immunforsvaret skal trene på.

Nå snur det endelig. Selv om jeg fortsatt er forkjølet, så kjenner jeg at alt går bedre. Jeg har holdt mange kurs, masse reising, lange dager, høye hæler, intens konsentrasjon i fulle dager. Og det funker!

Og det snur mye fordi jeg har klart å snu tankesettet mitt. Sakte, men sikker er jeg over på den mentale plattformen jeg hadde før jeg reiste til Sverige. Jeg fokuserer nå er på det som funker, det jeg klarer, det som er blitt bedre. Jeg gjør yoga to ganger om dagen, jeg mediterer og jeg trener fysisk styrke. Og endelig kan jeg si sikkert at bedringene er merkbare fra før Sverige, tross tilbakegangen i vinter.

Venstrebeinet mitt er nå så godt som perfekt. Jeg er nesten ikke spastisk lenger. Jeg har bedre håndskrift, bedre finmotorikk, og er sterkere i hendene. Nå er det helt uproblematisk å åpne korker og lokk.  Det som likevel henger igjen er dårlig balanse og et høyrekne som låser seg, det gir fortsatt utslag når jeg går. Men idag gikk jeg en runde i nabolaget som jeg ikke har gått siden august. Jeg satte på gps-appen, men tenkte fort at det ikke nytter å skulle sammenligne. For i Tønsberg er det vårsmelting, isholke og speilglatt. Så jeg listet meg forsiktig, klatret i snøfonner, sto på siden og ventet til bilene kjørte forbi, balanserte med armene ut og støttet meg på parkerte biler. Da jeg kom hjem sjekket jeg app’en. 22 minutter og 10 sekunder på 1,4 km. 40 sekunder raskere enn da jeg sist gikk den runden, i august ifjor.  Det er bare helt suverent. Det betyr at jeg går raskere og at beina er bedre, selv om forbedringen har værtg så langsom at jeg ikke har merket det 🙂

Og så var det prosjektet mitt. Og evaluering som ble forskjøvet. Jeg hadde regnet med å få gjort det på Kysta nå denne uken. Dessverre så har overlegen gitt meg beskjed om at de ikke vil følge meg opp. Begrunnelsen er at de “tilbyr spesialisert rehabilitering til pasienter med ulike nevrologiske sykdommer og rehabiliteringsbehov.”  Og jeg som trodde jeg gikk i kategori nevorlogisk sykdom, og at det jeg driver med er rehabilitering.  Jeg kan altså få 3 ukers innleggelse med rehabilitering, men ikke èn time med fysioterapeut. Jeg jobber videre med saken, for å få ssammelignbar evaluering i mai. Foreløpig gjor jeg endel ad-hoc evaluering, for å ha litt å sammenligne med. Skulle gjerne hatt bedre resultater å vise til, men fasiten er nok at jeg er litt bedre på noe, og litt dårligere på noe. Så ett-års evalueringen blir veldig spennende.

Og nå har NRK Puls fortalt at saken om meg kommer mandag 11. mars. Jeg gleder meg og er veldig spent!