15 mnd ++: Normalt syn

Briller 2Jeg var hos optikeren. Rutinekontroll.  Det viser seg at synet mitt har endret seg ganske dramatisk på ett år. Synstestene var plutslig ikke så ekle. Joda, jeg er fortsatt både nærsynt og har alderdomslangsynthet (skrekkelig ord!) Men synet er normal for alderen 🙂 Som optikeren sa, forrige gang begynte du å bevege deg i retning av resultater som påvirker sertifikatet, nå har du normalt syn.  Tallmessig betyr det at jeg ser to linjer bedre nå, detaljer jeg så på 80 meters avstand for ett år siden, ser jeg nå på 100 meters avstand.  Jeg kjenner fortsatt at svakheten er der på venstre øye etter optikusnevritten i 1986, men tatt i betraktning av jeg var blind på det øyet i 3 dager, så er det helt greit å leve med. Normalt syn. Det betyr at kroppen reparerer seg selv nå når den ikke lenger er under angrep. Remisjon. Fint ord.

15 mnd +: Det går sakte og humpete fremover!

Sommeren har vært fin, og jeg kjenner stadig på hvor takknemlig jeg er for at jeg faktisk har gjennomført dette, og vissheten om at utviklingen er stoppet og litt reversert. Jeg begynner å tilpasse meg til dette nivået – hvor jeg fortsatt ønsker meg mer reversering, men hvor jeg også setter pris på å være i så god form som jeg er. Treningsmessig er jeg ikke på høyden, men det er jo også fordi nesten to år uten skikkelig trening har hatt….hva skal vi si, uheldig påvirkning på kondisjon og styrke. Tidlig på sommeren kom jeg iigang med “hang ups” i stativ i dørkarmen. Det er en øvelse jeg ALDRI har fått til tidligere, og nå klarer jeg det 🙂 Helt klart at musklene reagerer annerledes på trening nå enn før. Men så var det  magesmertene da. Jeg var til gastroskopi, det var heldigvis ikke magesår, men betennelse i spiserøret. Det kan bl.a. komme av tunge løft. Så da var det slutt på hang-ups’ene……

Likevel har jeg alltid dårlig samvittighet for at jeg ikke har kommet skikkelig i gang med å trene regelmessig, men jeg fikk en tankevekker forleden. Flere av de som har gjennomført HSCT forteller om høyt stressnivå og problemer som følge av at de har presset seg for hardt i rehabiliteringsfasen. Så kanskje det ikke har vært så dumt at jeg ikke har kommet så mye lenger enn til meditasjon, avslappingsøvelser og mental trening.

 

Derimot har jeg begynt påYoga Medi-Yoga. Jeg er litt avventende til om dette vil gi meg nok, men foreløpig tar jeg deler av disse pusteøvelsene inn i mitt vanlige yogaprogram, og bruker det som inspirasjon til å gjøre yoga hver dag. Jeg var så bekymret for mine korte, stramme muskler, særlig hamstrings – de gjorde at jeg følte meg helt dust, særlig i kombinasjon med dårlig balanse. Nå tøyer jeg lett FØR yogaen, og samler på alle gode dager når balansen er god.

Bildet er tatt på Reine i Lofoten i sommer 🙂

 

Når det gjelder den fysiske fremgangen, så oppleves det som om den gikk15 mnd Frodeåasen jevnt og trutt oppover til november i fjor, og deretter har det flatet ut og vært skikkelig “bumpy road”. I fjor på denne tiden hadde jeg et par dager hvor jeg fikk sånn ubendig trang til å LØPE. I november så løp jeg jo faktisk på bane, nesten en hel runde. Det har det vært lite av siden, for å si det mildt. Kombinasjonen av dårligere kondisjon og drop-fot har satt en stopper for det. I helgen gikk vi tur i Frodeåsen, bare noen minutter hjemmefra. Det er stort bare at jeg fikk lyst til å gå der, men at jeg faktisk fikk lyst til å løpe oppover stien!! Joda, det ble skikkelig intervalltrening, fire spurtintervaller på mellom 7-8 sekunder hver! Det sies at man skal trene kort og effektivt, gjør det ikke? Greit at det er en benk på toppen der, så man kan få igjen pusten.

I morgen skal jeg holde foredrag for Larvik MS-forening om prosessen jeg har vært gjennom. Gleder meg!