3 år: Hvorfor grudde jeg meg til 3-års kontrollen?

Yoga Lotus6. juni 2012  var min første dag hjemme etter transplantasjonen. Jeg er veldig glad for at jeg gjennomførte dette som et prosjekt, og særlig for at jeg sørget for skikkelig dokumentasjon – både skriftlig og video – av status før jeg reiste. I hverdagen er det så lett å sammenligne med den ideelle versjonen man var av seg selv, og glemme hvor dårlig man faktisk var før transplantasjonen.

Jeg var på Kysthospitalet for 3-års-kontroll. Hadde overhodet ikke lyst til å dra. Jeg er svakere enn jeg var i 2013, og jeg ha dårligere balanse enn før. Jeg trodde testingen ville bli elendig, men det var ikke så galt som jeg fryktet. Øvelsen er å gå så langt som mulig på 6 minutter:

  • 2012: 340 meter
  • 2013: 720 meter
  • 2014: 600 meter

På de andre øvelsene var jeg marginalt dårligere, men nesten ikke merkbart. Jeg fikk en veldig nyttig gjennomgang med fysioterapeut Maud, og lærte masse tøye- og styrkeøvelser. Skikkelig opptur 🙂

Yoga

Jeg filmet meg selv gjøre yoga rett før jeg dro til Sverige, men har ikke sett på filmen. Jeg klarer veldig sjelden å stå i “Tree-pose” nå, altså på ett bein. Derfor har jeg trodd at jeg er blitt så mye dårligere.

Men så så jeg på hele filmen, og det var så oppløftende! Med det ene unntaket, så er min yogapraksis mye bedre nå!  Men så har jeg jobbet for det også. Å bli myk etter cellegift er en tålmodighetsprøve av dimensjoner, nå er jeg omtrent der jeg var – men utførelsen på øvelsene er nok mye riktigere nå. Og jeg klarer ting jeg aldri har klart før!

Klikk her for å se filmen: Yoga Lotus

Jeg ser at jeg hele tiden setter meg høyere ambisjoner enn jeg klarer å følge opp, men sakte men sikkert får jeg etablert rutiner. Meditasjon, yoga og tøying er innarbeidet nå, mental trening likeså. Styrke og kondisjon – aktivitet generelt –  noe mer uregelmessig, men skritteller er veldig
motiverende. Igår makset jeg alle rekorder, og gikk 16.000 skritt!

MR

Og så har jeg tatt MR, og den viser ingen endring. Jeg vet mange synes det er fantastisk, men jeg ser litt nøkterne på det. Det er mange år siden jeg hadde kontrastlesjoner, så mine siste atakk synes uansett ikke på MR. Jeg hadde håpet på krymping, men alt er uendret.

Nå har jeg bedt om å drøye neste fysiske kontroll til 5-års dagen. Det er en milepæl i forhold til om man kan anse seg for å være kvitt sykdommen.